Utstilling

Så var Azzi meldt på sin (og min) første utstilling! Etter masse overtaling fra gode venner hoppet jeg i det og meldte oss på. Det blir valpeutstilling, vel og merke. Så resultatet har ingenting og si. Men det er bare for gøy og for å se hvilket potensiale Azzi har til senere tid. I begynnelsen var jeg veldig i tvil. Etter litt snakk med min gode venninne Marie gikk det over til grugleding og en påmelding. Men etter enda mer snakk ble det til ren gleding til den "store" dagen: 30. juli!

Jeg får bare sette i gang og legge meg og Azzi i hardtrening med å "stå pent" og løpe pent ved siden av meg. Ønsk oss lykke til :)

Sosial

Det er helt utrolig hvor sosial man faktisk blir når man får seg en hund. Jeg har så og si ikke snakket med mange naboer rundt her, men etter at Azzi kom i hus er jeg blitt kjent med mange av dem og jeg kan fort komme i snakk med de når jeg møter de på gata. Før ville jeg bare ha ofret de et smil eller et lite "Hei". Ikke etter mitt ønske, men etter dems, vel og merke. Jeg elsker å snakke og så lenge personen er lett å snakke med blir jeg gjerne i timesvis og snakker og snakker og snakker.
Senest igår møtte jeg på en nabo som bor noen gater unna. Hun har en hvit staffordshire bull terrier. Vi stod i minst en time og snakket. Azzi kjedet seg som bare det, så da ble det luking av veikanten mellom åkeren og veien vi stod på. Ho kom seg gjennom VELDIG stort område føre vi gikk videre.

Azzi har også blitt kjent med en Airedale terrier. De leker så utrolig godt sammen. Damen og hennes mann som eier hunden har en inngjerdet eiendom, så da blir det leking så lenge de orker, mens jeg og den snille damen sitter og snakker om begges yndlingstema: Hund. De bor bare en gate bortenfor oss, så takk og lov for at det ikke er langt hjem. Det som jeg tenkte bare skulle bli en liten gåtur på morgenen endte med at Azzi var så sliten etterpå så hun orket så vidt å gå hjem.

Større og større for hver dag

Man kan se utviklingen på Azzi så utrolig mye. Det er gått fra dette lille søte nurket:
til noe enda vakrere:
Hvis man ser godt etter ser man hun står med litt løv i munnen. Det er nok yndlings leken hun vet om når vi går tur: løpe etter blader. Så å gå tur med ho på en dag det blåser er vanskelig. Hun er overalt på en gang. Kan ikke akkurat si jeg gleder meg så masse til høsten, når jeg tenker over det.

Morsfølelse

Min lille vakring har endelig begynt å felle tenner. Her om dagen, da jeg skjekket tennene hennes, så jeg at en ny begynte å vokse opp igjen. Morsfølelsen var bare utrolig! Det var nesten som en av mine fremtidige unger hadde tatt sitt første skritt.

Første gang jeg begynte å virkelig legge merkelig til tannfellingen var når samboeren min hadde en kamerat på besøk og de to smålekte med Azzi innimellom pratingen. Neste som skjer er at Azzi kommer til meg med en leke i munnen, som det er litt blod på. Litt småforskrekket spør jeg Richard og kameraten om noen av de blør. Begge sjekker hendene, men ingen kunne si de så noe blod på seg. Da var det bare å ta en titt i munnen til Azzi og der så jeg at en tann hadde nettopp falt ut.
Den hunden er så lett å ha med å gjøre. Helt fra vi fikk henne har hun ikke hatt noe imot at vi ser i munnen. Eneste det ser ut til at hun har småproblemer med er at vi klipper klørne. Men det går, med bare litt tålmodighet (som man alltid må ha) og ved å prøve forsiktig mens hun sitter vedsiden av meg i sofaen.

Dagene med Azzi blir bare enklere og enklere. Hun er så og si husrein. Har ikke tisset eller bæsjet inne på evigheter. Jeg kan ikke få sagt nok hvor glad jeg er blitt i den hunden!

"DEN LILLE RØVER'N!"

Jeg begynner nesten å miste tellingen på ting Azzi har ødelagt til nå. Det er en selvfølge at det klør i tenna, men vi har da masse glagebein og leker hun heller kan bite på. Ganske tidlig den uka her var jeg og samboeren og besøkte foreldrene mine for jeg skulle fikse akvariet mitt jeg har latt stå igjen der. Lille Azzi var selvfølgelig med. Jeg vil jo at ho skal bli enda bedre kjent med bestamor og bestefar og tante. Man må ikke glemme mitt barndomshjem også :)
Alt var egentlig en morsom episode: Jeg står oppe i 2. etasje og gjør siste puss på akvariet. Nedenfra hører jeg bare helt plutselig "DEN LILLE RØVER'N!!". Pappa hadde da funnet ho i gangen - gnagenes på en malerkost. Som både mamma og pappa sa da: De er som barn: er de stille, gjør de som regel noe de ikke skal gjøre!
Når jeg tenker meg om har hun vært veldig ille på det med å ødelegge ting den uka her. Ca. dagen etterpå satt jeg litt på pc'n og lille klumpen min lå bak og gnagde på noe jeg trodde var et bein. Det var da mobil laderen min. Den var i tre fine deler; delen som skal inn i selve mobilen var bitt(/gnagd) av og resterende ledning var delt i to. Tidligere den dagen hadde hun gnagd opp et hjørne av klesskapet mitt. Det tok ho bare en dag til føre ho fikk tak i en BH og fikk selvfølgelig ødelagdt den. Samme skjedde på fredagen. I morgen må jeg da ut og kjøpe en ny svart og hvit BH.
Jeg synes mer synd på skohylla vi har skoene våre på. Den står i gangen, der hvor det er kjølig og godt for valpen å ligge og sove midt på dagen. Det er ofte jeg sitter i stua og hører gnagelyder. Det er selvfølgelig Azzi som har et festmåltid der ute og koser seg som bare det med gnage på den. Stakkars skohylla vår.. Joggeskogene mine som står på hylla får også gjennomgå. Eller; lissene får gjennomgå. Jeg har enda ikke tatt ho i å spise noen sko, men lissene har ho vært på to ganger nå. Og det bare på en uke.

Med mye av det som blir ødelagt kan jeg vel skylde meg selv. Det er jeg som ikke klarer å legge vekk BH'er f.eks. Men til tross for alt hun klarer å ødelegge får jeg bare tenke at det hører valpetiden til og jeg kan hvertfall ikke kjefte på ho. Jeg ser det jo tross alt en liten stund etterpå. Jeg er uansett like glad i den hunden og jeg tenker på alle de gode stundene :) Som da vi gikk tur på morgenen idag og ho gikk som en engel. Hun stoppet ikke ved hver eneste stolpe, tre/busk eller strømboks for å lukte og hun klarte å gå pent forbi noen andre hunder. Hun var også veldig flink til å komme på innkalling. Jeg er så stolt av hunden min!

Triks

Jeg synes Azzi blir bare flinkere og flinkere. Hver eneste dag trener vi litt på forskjellige triks. Hittil kan ho "sitt", begynner å få teken på "ligg", ho vet at ho skal sitte og så se meg i øynene føre ho får maten sin og jeg satt med ho i ca. fem minutter nå nettopp føre ho viste hva ho skulle når det kommer til "gi labb".
Azzi ser meg i øynene i fem-ti sekunder føre ho får maten også. Ho er så tålmodig og ligger ganske lenge på morgenen, føre ho ber om å få komme ut.
Det jeg er mest stolt over å ha lært ho, så langt, er at ho setter seg og jeg rygger veldig langt bakover, og ho sitter der bare så søt og ser på meg :) Jeg prøvde det ute i hagen her om dagen og da kunne jeg gå mange meter bakover føre ho fikk belønningen. Mange, mange ganger på rad klarte ho det.

Dakar liten..

Uff, idag hadde vi en liten ulykke! Lille Azzi lå i sofa'n og gnagde på en sko av ett eller annet. Noe vi fikk fra oppdretteren hvertfall. Den lille skulle absolutt snu seg rundt på ryggen og ligge sånn. Istedenfor å legge seg tilbake samme veien fortsatte hun å snurre. Det endte med at hun datt ned på gulvet og begynte å hyle som en stukken gris! Hun hylte og hylte, men fikk roet seg ned etter ca. et halvt minutt - kanskje litt mindre. Jeg hadde virkelig hjerte i halsen og prøvde å roe ho ned så mye jeg kunne. Det var virkelig ikke lett! Ende verre ble det da ho haltet litt når hun gikk etterpå.

Mange ville nok ha dratt rett til en dyreklinikk, men jeg og Richard bestemte oss for å vente litt og se hvordan det gikk. Vi så det gikk sakte, men sikkert over. Ho la seg i gangen, et sted som MÅ være hennes favoritt plass, og ho fikk favoritt bamsen sin - enda en ting vi fikk med fra oppdretteren =)

Cha's kennel, i Halden er virkelig å anbefale. Kjempe koselig dame som driver den og flotte hunder som hun selger. Man merker ganske fort at dette ikke er noe hun gjør kun for pengene, men det er en "hobby" og noe hun virkelig brenner for. http://www.chaskennel.com Dette er hjemmesiden hennes.

Lille Azzi er nå helt i orden og løper og leker etter ballen vi har kjøpt. Virker som det er ingen bivirkninger av det som skjedde. Vi skal også ta vaksine om to uker og da virker det som det følger med en full helseskjekk. Iallefall på ene dyrebutikken, "Tam". Ikke var hun redd for sofa'n etterpå heller. Jeg blir bare mer og mer glad i den hunden!

Slik fant vi Azzi liggende i gangen og sov. Jeg ler hver gang jeg finner ho i en eller annen rar stilling :p Beklager hvis kvaliteten er litt dårlig, men det er tatt med telefonen. Jeg ville ikke vekke vakringen vår, så jeg tok bilde med det første jeg fant, som da ble telefonen :)